Sprengkulde, lite vann i magasinene og rekordhøy strømimport er dårlig nytt for strømprisene. Men hva er det egentlig som påvirker og bestemmer strømprisen?
1. Hvorfor var strømregningen så høy for siste kvartal i 2010?
To snøfattige vintre har gitt lite vann og beskjeden snøsmelting. Etterfulgt av en sommer og høst med mindre nedbør enn normalt, ble det lite vann å produsere kraft for da vinteren og sprengkulda kom i november og desember. Det gjorde det nødvendig å importere store mengder kullkraft og kjernekraft fra utlandet. Dette er kraft som er dyrere enn vår egen vannkraft.
2. Det kan virke ulogisk å eksportere miljøvennlig ren og billig vannkraft, samtidig som vi importerer dyr og forurensende kull- og kjernekraft fra utlandet?
Eksport av strøm har en kortere historie enn for eksempel salg av olje, gass og fisk, og blir møtt med større skepsis. Likevel er en samhandel her en viktig regulering av markedet. Det ville blitt veldig kostbart med en kraftutbygging som hadde sikret norsk selvforsyning av strøm gjennom ekstreme kuldevintre med lite nedbør.
3. Hvorfor tappes magasinene så mye at det blir lite vann igjen å produsere kraft for når vinteren setter inn og forbruket er høyest?
I normalår fylles magasinene til langt utpå høsten. Nivået i magasinene følger som regel årstidene. Dessuten er det dårlig økonomi å ha magasinene så fulle at det renner over.
4. Spekulerer kraftprodusentene i dette og produserer for eksport for å få en best mulig pris?
Jo mindre vann det er i magasinene, desto mer verdifullt er vannet, og kraftselskapene vil selvsagt ha best mulig pris. Samtidig er det mange hensyn som skal tas - og hva som er lurt avhenger i stor grad av været.
5. Men prisene var mer stabile før?
Strømprisene var nok mer stabile før. Men det var ikke strømforsyningen. Energiverkene hadde ansvaret for å sikre strømforsyningen i sine egne områder. Strømprisene ble fastsatt for å sikre ”kraftbalansen” – det vil si at forbruket måtte stå i et riktig forhold til produksjonen. For offentlige kraftprodusenter og energiverk ble det lønnsomt å bygge ut større kapasitet. Dermed fikk vi både rike kraftkommuner og en veldig overkapasitet Norge sett under ett. Dette ble endret gjennom den nye energiloven i 1990. Da fikk Norge det mest liberale kraftmarkedet i hele verden – hvor det ble åpnet for at alle kunne kjøpe strøm fra hvem de ville.
6. Hvorfor er det så store variasjoner i strømprisen fra landsdel til landsdel?
Kapasitetsbegrensningene i det nasjonale linjenettet gjør at kraftbørsen hver dag må sette fem forskjellige priser for ulike soner i Norge. Blir kapasiteten for liten på linjene for å dekke behovet til en region øker prisene.
7. Kan ikke politikerne gjøre noe med dette?
Det kan de, og det er kommet krav om at Regjeringen må sette ned elavgiften og redusere momsen på strøm. Problemet med lavere pris er at det kan gi enda høyere strømforbruk og økende fare for rasjonalisering og lokale strømutkoblinger.
8. Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å få ned strømprisen?
Hvis mange nok reduserer sitt eget forbruk vil prisene falle fort. Særlig gjelder dette om morgenen og ettermiddagen når forbruket er størst.
9. Hvordan fordeles pengene vi betaler for strømmen?
Ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge går 70 kroner av hver hundrelapp vi betaler for strømmen rett i de offentlige kassene. 32 av disse 70 kronene er elavgift, 22 kroner skatt og 16 kroner utbytte. De 30 kronene som blir igjen til energiselskapene skal dekke drift, vedlikehold og investeringer.
10. Hvorfor deles strømregningen opp i to deler – strømkjøp og nettleie?
Strømmen kan du kjøpe på det frie konkurranseutsatte markedet, mens nettleien betales til de som eier nettet der du bor, det lokale energiselskapet. Hva som kan kreves i nettleie er strengt regulert av det offentlige, som også stiller strenge krav til leveringsdyktighet.
PS! Husholdningenes gjennomsnittlige strømpris var i 2010 på 46,8 øre pr. kWh, i følge Statistisk sentralbyrå. Det er en økning på 33 prosent fra 2009.
Kilder: SSB, A-magasinet